Hopp til innhold
Tunnel Control — safer tunnels, smarter decisions

For vegeiere, tunnelforvaltere og deres rådgivere

Kjenn risikoen i hver tunnel du drifter
— og i hver du prosjekterer.

Én strukturert modell per tunnel, som holdes oppdatert i stedet for å skrives på nytt hvert femte år — slik at du kan vise hva risikoen er, hvor du står mot kravene, og hva som bør utbedres først. For tunneler i drift, for nye tunneler under prosjektering, og for oppgradering av dem du allerede har.

  • PIARC
    Metodisk rammeverk
  • EU 2004/54/EF
    Europeisk samsvarslag
  • Nasjonale lag
    Regelverk og vegdata

Daglig drift

Når en vifte er ute — er det tryggere å stenge tunnelen?

En tunnel svikter sjelden alt på én gang. Den degraderes — en jetvifte ute av drift, en pumpe nede, et kamera mørkt — og noen må avgjøre, ofte innen timen, om den skal holdes åpen.

Å stenge en tunnel fjerner ikke trafikken. Den flytter den — over på en veg som kan være udelt, lengre, uten belysning og med flere myke trafikanter. En stenging kan senke risikoen inne i tunnelen og heve den samlede risikoen for reisen.

Tunnelen, i nedgradert tilstand

Ikke tunnelen slik den er prosjektert — tunnelen slik den er akkurat nå.

  • Hvilke barrierer som faktisk er tilgjengelige, og hvilke som er ute av drift.
  • Hva det gjør med scenarioene barrieren var der for å håndtere.
  • Hvor lenge den nedgraderte tilstanden forventes å vare, og hva det betyr over perioden framfor i ett øyeblikk.
  • Om mangelen faktisk er det som driver beslutningen, eller bare er til stede mens noe annet er det.

Omkjøringen, slik den faktisk ville blitt kjørt

Vegen trafikken flytter seg til, modellert som en veg — ikke antatt trygg fordi den ikke er en tunnel.

  • Hvor trafikken tar vegen, og hvor mye av den som faktisk overføres framfor å forsvinne.
  • Eksponeringen overføringen skaper: økt distanse, vegstandard, og hvem som er på den vegen.
  • Om ettløpsdrift med toveis trafikk er et alternativ, og om tunnelen er registrert som egnet for det.
  • Farlig gods for seg — en omkjøring som er akseptabel for personbiler, er ikke automatisk akseptabel for en tankbil.

Regelbasert og risikobasert, holdt fra hverandre

Regelverket sier hva som må skje ved et gitt utstyrsnivå. Det er en regel, den er bindende, og modellen diskuterer ikke med den — det regelen krever, vises som det regelen krever.

Risikotallene svarer på et annet spørsmål: hva hvert alternativ faktisk ville koste i forventet skade. Vist for seg, aldri kledd opp som regelen — og verdien ligger i tilfellene der de to er uenige, for den uenigheten er beslutningen en forvalter må kunne forsvare i ettertid.

Slik fungerer sammenligningen

Hva den er til for

Tre oppgaver, én modell

Hver tunnel får én strukturert modell som holdes oppdatert — ikke en rapport som skrives én gang og deretter eldes på et fellesområde.

01

Forstå risikoen

Scenarioanalyse med forklarbare resultater og full sporbarhet fra kildeverdi til svar.

  • Et standard scenariobibliotek: trafikkulykker, brann i tunge kjøretøy, hendelser med farlig gods, teknisk svikt, evakuering.
  • Barrieremodellering per scenario — hva som reduserer risikoen, og hvor mye.
  • Hver inngangsverdi bærer sitt eget opphav: hvor verdien kom fra, hvem som registrerte den, og når. Der data mangler, sier modellen fra i stedet for stille å sette inn en antakelse.

Støttende kapabilitet

RAMS — pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet for tunnelsystemer, med SIL-klassifisering og sporing av funksjonsprøving.

02

Dokumentere samsvar

EU-direktiv 2004/54/EF pluss det nasjonale laget som gjelder for deg, krav for krav.

  • Status per krav — oppfylt, delvis dokumentert, avvik, eller ikke relevant med begrunnelsen oppgitt — lest ut av de registrerte dataene, ikke påstått i fritekst.
  • Designgrunnlag og gjeldende standard vurderes hver for seg, slik at en tunnel bygget riktig for sin tid ikke forveksles med en som ikke når det den ble bygget etter.
  • Godkjente fravik følger med sin saksreferanse.

Støttende kapabilitet

Rapportering — strukturerte vurderingsrapporter generert fra modellen, med metode og kilder oppgitt.

03

Prioritere med dekning

Rangering av porteføljen og tiltak sortert etter risikoreduksjon per krone, med før- og etterbilde.

  • Rangér hele porteføljen etter absolutt risiko, regelverksgap og datakvalitet.
  • Sammenlign tiltak på hva de faktisk gir i risikoreduksjon, ikke på hva de koster alene.
  • Følg gjennomføringen, og se den modellerte effekten når tiltaket er på plass.

Støttende kapabilitet

Livssykluskostnad — nåverdisammenligning av investeringsalternativer over lange horisonter.

Gjennom tunnelens levetid

Én modell, tre situasjoner

Den samme strukturerte modellen tjener en tunnel i daglig drift, en tunnel som fortsatt prosjekteres, og en eksisterende tunnel som skal opp på standard. Det som endrer seg, er hvilke spørsmål den svarer på først.

Tunneler i drift

Hold risikobildet oppdatert mellom revisjonene, og vit hva som står for tur.

Nye tunneler under prosjektering

Prøv sikkerhetskonseptet mens det fortsatt er billig å endre.

Oppgradering og rehabilitering

Vis hva en oppgradering gir, før den er bundet opp.

Hva hver av de tre betyr i praksis

Slik virker det

Fra en statisk rapport til en levende modell

Fem trinn. Det første er data, det siste er en rapport — og i motsetning til en rapport står modellen der fortsatt etterpå.

  1. 01

    Hent inn tunneldata

  2. 02

    Kontrollér og suppler

  3. 03

    Kjør analysen

  4. 04

    Prioritér tiltak

  5. 05

    Rapportér — og behold modellen

Hva som skjer i hvert trinn

Metode

Fire lag, i rekkefølge

Metoden er lagdelt med vilje: et globalt rammeverk først, så det europeiske samsvarslaget, så de nasjonale reglene som gjelder der tunnelen ligger, og til slutt datakildene som mater den. Hvert lag hviler på det over.

  1. 1

    Globalt rammeverk

    PIARC — World Road Association

    Det metodiske grunnlaget for risikovurdering av vegtunneler: scenariobasert analyse, barrieremodellering, og skillet mellom frekvens og konsekvens. PIARC er internasjonal, og det er derfor modellen ikke er bundet til ett lands praksis.

    • — PIARC Road Tunnels Manual
    • — PIARCs rapporter om kvantitativ risikoanalyse og -evaluering
    • — PIARC/OECDs kvantitative risikomodell for farlig gods
  2. 2

    Europeisk samsvarslag

    EU-direktiv 2004/54/EF

    Minstekravene til sikkerhet i tunneler på det transeuropeiske vegnettet, og referansen de fleste nasjonale regelverk i Europa er skrevet mot. Samsvar vurderes krav for krav.

  3. 3

    Nasjonalt regelverk

    Reglene som gjelder der tunnelen ligger

    Nasjonale regelverk og tekniske normaler legges på som et eget lag over direktivet, per land. De blandes aldri inn i det globale rammeverket — en nasjonal terskelverdi er ikke en metode.

    • — Norge — se landssiden
    • — Flere land på forespørsel
  4. 4

    Datalag

    Nasjonale vegdatabanker

    Der et land har en nasjonal vegdatabank, kan tunnelgeometri, trafikk og utstyr importeres derfra i stedet for å tastes inn. Norges NVDB er den første støttede kilden; modellen er ikke avhengig av noen enkelt av dem.

Slik settes en risikoverdi sammen

risiko =
  eksponering
  × frekvens
  × konsekvens
  × barriereeffekt
  × usikkerhet

Hvert resultat kan åpnes opp: hvilke inngangsverdier som drev det, hvilke barrierer som reduserte det, hvilke verdier som er registrert og hvilke som er antatt. Et tall du ikke kan ta fra hverandre, er et tall du ikke kan forsvare.

Les metoden — inkludert hvordan kvantitativt og kvalitativt holdes fra hverandre

Hvor den gjelder

Bygget i Norge, laget for tunneler overalt

Metoden er global, samsvarslaget er europeisk, og reglene og dataene er nasjonale. Den oppdelingen er det som gjør modellen flyttbar.

PIARC er World Road Association, og metodikken deres for vegtunneler brukes langt utenfor Europa. Tunnel Control er bygget på det rammeverket, og det er derfor analysen ikke er spesifikk for ett land.

EU-direktiv 2004/54/EF ligger over som det europeiske samsvarslaget. Der en tunnel omfattes av det, vurderer modellen den krav for krav.

Markeder og landlag

NorgeNorway

Nasjonalt regelverk, tekniske normaler og den nasjonale vegdatabanken.

Flere landlag legges til på forespørsel. Fordi de nasjonale reglene og datakildene er egne lag, er det å legge til et land et spørsmål om å kartlegge regelverket — ikke om å bygge metoden på nytt.

Hvem du snakker med

Et programvareselskap med tunnelfolk bak seg

Produktet er modellen, og vi bygger programvare. Men en risikomodell for tunneler er ikke et generelt verktøy med et fagskall utenpå — den må bygges av folk som har stått i tunneler, kranglet om ventilasjonsstrategier og svart for seg overfor en tilsynsmyndighet.

Vi er et programvareselskap

Vi selger ikke timer, og målet er ikke å gjøre deg avhengig av oss. Du får en modell din egen organisasjon eier og drifter.

Det former hva vi bygger: alt er sporbart, alt er forklarbart, og rapporten kan lages uten at vi er i rommet.

Med en tunnelfaglig gruppe bak seg

Bak programvaren står en gruppe tunnelspesialister — de samme som har lagt sin vurdering inn i metoden, og som er tilgjengelige når et spørsmål trenger et menneske framfor en beregning.

Når du tar kontakt, havner du ikke hos et salgsapparat. Den første samtalen er med folk som kjenner tunneler, og det er den samme fagligheten som avgjør hvordan modellen behandler en vanskelig sak.

Dette betyr mest nettopp der tallene tar slutt: en nedgradert tunnel med en tungvint omkjøring, en gammel tunnel med uklart designgrunnlag, et fravik noen må være villig til å signere.

Kontakt

Snakk med oss om tunnelene dine

Fortell hva du drifter eller hva du prosjekterer, så viser vi hvordan modellen ville håndtert det. Du snakker med folk som kjenner tunneler, ikke med et salgsapparat.