Metode
Fire lag, i rekkefølge
Metoden er lagdelt med vilje: et globalt rammeverk først, så det europeiske samsvarslaget, så de nasjonale reglene som gjelder der tunnelen ligger, og til slutt datakildene som mater den. Hvert lag hviler på det over.
- 1
Globalt rammeverk
PIARC — World Road Association
Det metodiske grunnlaget for risikovurdering av vegtunneler: scenariobasert analyse, barrieremodellering, og skillet mellom frekvens og konsekvens. PIARC er internasjonal, og det er derfor modellen ikke er bundet til ett lands praksis.
- — PIARC Road Tunnels Manual
- — PIARCs rapporter om kvantitativ risikoanalyse og -evaluering
- — PIARC/OECDs kvantitative risikomodell for farlig gods
- 2
Europeisk samsvarslag
EU-direktiv 2004/54/EF
Minstekravene til sikkerhet i tunneler på det transeuropeiske vegnettet, og referansen de fleste nasjonale regelverk i Europa er skrevet mot. Samsvar vurderes krav for krav.
- 3
Nasjonalt regelverk
Reglene som gjelder der tunnelen ligger
Nasjonale regelverk og tekniske normaler legges på som et eget lag over direktivet, per land. De blandes aldri inn i det globale rammeverket — en nasjonal terskelverdi er ikke en metode.
- — Norge — se landssiden
- — Flere land på forespørsel
- 4
Datalag
Nasjonale vegdatabanker
Der et land har en nasjonal vegdatabank, kan tunnelgeometri, trafikk og utstyr importeres derfra i stedet for å tastes inn. Norges NVDB er den første støttede kilden; modellen er ikke avhengig av noen enkelt av dem.
Kvantitativt og kvalitativt — begge deler, og merket
Risikoarbeid på tunnel er ikke enten-eller. Noen spørsmål har nok data bak seg til å telles; andre må vurderes av folk som kjenner tunneler. En modell som bare gjør det første, er stille smal. En modell som gjør begge uten å si hvilken som ga svaret, er verre.
Kvantitativt
Der dataene bærer et tall, regner modellen det ut.
- Scenariofrekvenser og -konsekvenser beregnet av registrerte tunnel-, trafikk- og utstyrsdata.
- Barriereeffekter anvendt per scenario, slik at et tiltak krediteres der det faktisk virker.
- Sensitivitet og usikkerhet følger med resultatet, i stedet for å strippes av det.
- Sammenlignbart på tvers av en portefølje, fordi samme metode ga hvert tall.
Kvalitativt
Der et tall ville vært falsk presisjon, ber modellen om vurdering — og strukturerer den.
- Risikoindikerende særtrekk vurderes som sitt eget spørsmål: indikert, utelukket, eller må vurderes — aldri gjennomsnittsberegnet inn i en score.
- Ekspert- og forvaltervurdering registreres som en beslutning med sin begrunnelse, ikke som en anonym inngangsverdi.
- Farer som er reelle, men ikke tellbare, bæres videre som funn i stedet for å falle ut fordi de motstår kvantifisering.
- Noen krav er organisatoriske og ikke fysiske. De vurderes som det.
Hver verdi bærer klassen av bevis bak seg: verifisert kilde, forvalterens anslag, ekspertvurdering, eller ikke kvantifiserbart. Den merkingen følger tallet inn i rapporten. Det er den som lar en leser skille en måling fra en vurdering — og det er forskjellen på en modell du kan forsvare og en du bare kan presentere.
Slik settes en risikoverdi sammen
Hvert resultat kan åpnes opp: hvilke inngangsverdier som drev det, hvilke barrierer som reduserte det, hvilke verdier som er registrert og hvilke som er antatt. Et tall du ikke kan ta fra hverandre, er et tall du ikke kan forsvare.
Sammensetningen under er formen på beregningen, ikke en spesifikasjon av den. Verdiene bak hvert ledd, og kildene de kommer fra, vises i produktet for hvert enkelt resultat.
risiko = eksponering × frekvens × konsekvens × barriereeffekt × usikkerhet