Tunnel Control i Norge

EU-direktiv 2004/54/EF er det europeiske minimumslaget. Det norske regelverket legges oppå som et eget lag — det erstatter ikke direktivet, og direktivet erstatter ikke det.

Samsvar vurderes krav for krav, og statusen leses av registrerte data. Der belegget mangler, står det at det mangler — det antas aldri oppfylt.

Tunnelsikkerhetsforskriften (TSF)

Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler. Kravene evalueres punkt for punkt mot tunnelens registrerte data.

TSFF

Forskrift om sikkerhetsforvaltning av vegtunneler på fylkesvegnettet, for tunneler som ikke omfattes av TSF.

N500 Vegtunneler

Statens vegvesens tekniske normal. Utgaven tunnelen ble bygget etter (designbasis) og gjeldende utgave vurderes hver for seg — en tunnel bygget riktig for sin tid er ikke det samme som en tunnel som ikke leverer det den ble bygget for.

R511 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler

Retningslinjen for sikkerhetsforvaltning, med krav til risikoanalyse, øvelser og beredskap gjennom driftsfasen.

Nasjonal vegdatabank (NVDB) er den første støttede nasjonale datakilden. Tunnelgeometri, trafikkmengde, fartsgrenser og registrert sikkerhetsutstyr hentes derfra i stedet for å tastes inn.

Importen er ikke en fasit. Hver verdi bærer sin egen proveniens — hvor den kom fra, når den ble hentet, og om noen har overstyrt den siden. Der en registrert verdi og en importert verdi er uenige, vises uenigheten; den løses ikke stille.

Trafikkdata hentes fra Statens vegvesens trafikkdata-API, knyttet til det tellepunktet forvalteren selv bekrefter gjelder for tunnelen.

For tunneler i drift holdes risikobildet levende mellom revisjonene, sammen med øvelser, beredskap og tilstand.

For nye tunneler under prosjektering kan konseptet prøves mot den samme modellen den ferdige tunnelen senere måles mot — mens det fortsatt er billig å endre. Modellen følger med over i drift ved åpning.

For oppgraderinger etableres designbasisen tunnelen ble bygget etter, og gapet mot gjeldende normal. Alternative tiltakspakker kan sammenlignes på risikoreduksjon per krone før noe er bestilt.

Det norske regelverket sier hva som skal skje ved gitte mangler. Det er bindende, og modellen argumenterer ikke med det — det regelen krever, vises som det regelen krever.

Risikosiden svarer på et annet spørsmål: hva hvert alternativ faktisk koster i forventet skade. En stenging fjerner ikke trafikken, den flytter den — ofte til en lengre, udelt og dårligere belyst veg, med myke trafikanter som aldri var i tunnelen. Per kilometer kan det miljøet være vesentlig farligere enn tunnelen, også i nedgradert tilstand.

Modellen sammenligner derfor de to sidene: tunnelen slik den er akkurat nå, og omkjøringsruta slik den faktisk ville blitt kjørt. For toløpstunneler vurderes ettløpsdrift som det tredje alternativet — men bare når tunnelen er registrert i stand til det.

Der regelen og risikobildet er uenige, er nettopp den uenigheten beslutningen. Den er også det forvalteren må kunne begrunne i ettertid, og derfor lagres grunnlaget sammen med valget: hvilke data som forelå, hva alternativet var anslått å koste, og hva som ble bestemt.

Rapporten genereres fra modellen, med metode og kilder sitert, og på den formen norske vegmyndigheter forventer. Den er et uttak — ikke selve arbeidet.

Etter at rapporten er levert, står modellen igjen med sine data, sine forutsetninger og sin historikk. Neste revisjon starter der forrige sluttet.